Erik Gundersen

Mann
Født: 19.11.1772, Kragerø
Død: 22.02.1845, Kragerø

Foreldre og søsken

Far: Gunder Pedersen , 1731 - 1809
Mor: Dorthe Jensdatter , 1731 - 18...

Partner og barn

Partner: Anne Nilsdatter Ørvig , 1775 - 18...
Barn: Elisabeth Andrea Eriksdatter Ørvig , 1813 - 1885

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Partner	Barn/andre	Sikker
1	01.02.1801	FOLK, 0801...0816, 1801-1801	pf01058301000136		Erich Gundersen	1772	Kragerøe: Lille Toldboedgade	Huusbonde	I 2det ægteskab	Coffardie styrmand
2	25.05.1813	MINI, 0801 0816, 1802-1813	pd00000008636667	far	Erik Gundersen					Kaptain	Ane Nielsdatter	Elisabeth Andrea
3	12.03.1837	MINI, 0815 0816, 1831-1854	pv00000009006773	bruras far	Erich Gundersen Øres							Elisabeth Andrea Gundersdatter	HP

Biografi og merknader

Født 1771 i Kragerø. Død 22.02.1845 i Kragerø.

Gift 1. gang mai 1792 som "ungkarl ved Søen". I desember fødte hans kone en dødfødt sønn og døde selv to uker senere. Ved folketellingen 1801 bodde han i Lille Tolboedgade 19 med kone og "deres fælles (to) børn". Han og var "Coffardie styrmand" og var gift for annen gang.  

Under Napoleonskrigene 1807-14 gikk 35 Kragerøskuter tapt ved at de ble oppbrakt av en krigførende stat. 4. august 807 søkte Erik Gundersens redere om algirsk sjøpass for briggen «Justitia». Den skulle først gå til London med trelast og derfra videre, men ble beslaglagt av britene. Erik Gundersen ble «parolefange» i Reading. Offiserene fikk åpen landprison i Reading. De kunne innlosjere seg i private hus, ta seg arbeid i byen og bevege seg fritt omkring, men ikke mer enn en mil utenfor byen og være i sitt losji mellom solnedgang og soloppgang. Reglene ble lite kontrollert og befolkningen ble godt kjent med «the Danish gentlemen». Han kom først hjem til Kragerø  i september 1808. I 1809 fikk han på ny en skute å føre. Den skulle til Ringkjøping i Danmark. Men allerede utenfor Mandal ble sluppen «Tangen» forfulgt av to britiske orlogsskip. En brigg sto ned mot «Tangen» mens den andre la seg på kurs mellom «Tangen» og kysten. «Tangen» ble erobret, og skipper og mannskap overført til den ene briggen. «Tangen» ble beslaglagt og slept inn til Kungshamn i Båhuslen. Mannskapet ble sluppet fri, og en fiskebåt satte mannskapet i land på Hvasser allerede en uke senere.

I mars 1812 sto Erik Gundersen ut fra Helsingør med briggen «Holum» med en kornlast beregnet til Bergen. Utenfor Lindesnes to dager senere sto en britisk brigg ned mot dem og skjøt fire-fem varselsskudd mot «Holum». Sjøen var så grov at briggen ikke kunne sette ut en båt med prisemannskap. Den britiske kapteinen kommanderte Gundersen til å sette seil og følge ham. I Hull i England ble kornladningen beslaglagt. Mot en kausjon på et tusen pund fikk Gundersen det tomme fartøyet tilbake. Han seilte så i ballast tilbake til Kragerø og ankom 5. mai med hele mannskapet.

I desember 1813 seilte Gundersen på ny til Danmark med «Holum» for å hente korn. To sjømil fra Skagen ble han omringet av britiske orlogsskip. Vinden løyet, og britene entret skuta i vindstille vær. Sammen med fire av mannskapet ble Gundersen ført som fange om bord i ett av de britiske skipene. De ble ført i land i Marstrand i Båhuslen og internert. Kapteinen fikk det fritt. Han kunne innlosjere seg i byen, og sammen med en annen kaptein fra Kragerø kunne Gundersen rømme og hjem til Kragerø 29. desember 1813 og ble forhørt i rådstua nyttårsaften.

Kaptein Erik Gundersen var selve ulykkesfuglen blant skuteskipperne i Kragerø. Tre skuter hadde han mistet under krigen, fire ganger var han blitt oppbrakt av fiendtlige orlogsskip. Tross alle uhell hadde han likevel hatt lykken med seg og kommet hjem i god behold.        

Han var eier av gården Esphalsen på Ørvik på Skåtøy fra 20-årene til 1845, navnet etter aspetrær. Bautastein ved kapellet." 20. jan. 1835 seilte skonnert "Speculanten" fra Kragerø til Bergen med Erich Gundersen som skipper. Ørvik er et gammelt bosted på den nordvestre del av Levangheia på Skåtøy med funn fra steinalderen. Navnet kan komme av øyrr, grusbakke, eller snarere ørretvik. 

Sannidal og Skåtøy, II/725. Kirkeboka 1772, 1792. Håkon Finstad: Blant fiendtlige fregatter og i prisonens kvalm, Kragerø 1981.