Peter Christian Asbjørnsen

Mann
Født: 1812, Oslo, Oslo
Død: 06.01.1885, Oslo, Oslo

Foreldre og søsken

Far: Andreas Asbjørnsen , 1776 - 1849
Mor: Thorine Elisabeth Asbjørnsen, f. Bruun , 1789 - 1845
Søsken:
Søsken: Andrine Thomine Asbjornsen , 1815 - 1820
Søsken: Andreas Asbjørnsen , 1819 - 1820
Søsken: Andrine Thorine Asbjørnsen , 1822 - 1832
Søsken: Birgitte Jørgine Asbjørnsen , 1825 - 1827

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Fødested	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Sikker
1	22.03.1855	PASS, 0427...0440, 1844-1900	pe00000000353747		Peter Asbjørnsen						'Engrandingsforstanderen'
2	31.12.1865	FOLK, Aker, 1865-1865	pf01038011000661		P. Chr. Asbjørnsen	1812	Xania	Vestre Aker: Frydenlund	Logerende	ug	Forstmester
3	31.12.1875	FOLK, Aker, 1875-1875	pf01052039011178		Peter Chr. Asbjørnsen	1812	Kristiania	Aker: Frydenlund	Husfader	ug	Forstmester	HP
4	1885	MINI, Oslo, 1880-1901	pg00000007268266	avdød	Peter Christian Asbjørnsen	1812	Kristiania	Rosenborgg 2			Ugift Forstmester

Biografi og merknader

Peter Christen Asbjørnsen (født 5. januar 1812 i Christiania, død 5. januar 1885) var forfatter, naturforsker og folkeminne- og eventyrsamler, mest kjent for sitt samarbeid med Jørgen Moe (som Asbjørnsen og Moe).

Asbjørnsen begynte sitt samarbeid med den senere presten Jørgen Moe (1813-1882) i 1837. De foretok innsamlingsreiser i Norge, og ga heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Asbjørnsen utga alene blant annet serien Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i perioden 1845-48.

Asbjørnsen var forstmester 1860–64, og leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Han ble sammen med Jacob Bøckmann Barth, Thorvald Mejdell, Jens Carl Hørbye og Johannes Museus Normann sendt av myndighetene for å studere skogbruk med sikte på å styrke forstkyndigheten i landet. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. I 1853 fant Asbjørnsen en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden; ingen hadde til da trodd at det fantes liv så dypt nede i havet. Han ga arten navnet brisinga etter Frøyas halssmykke.

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.»

Peter Christian Asbjørnsen døde 1885 av lungebetennelse og diabetes.

Biografi i Lokalhistoriewiki

Peter Christian Asbjørnsen

Foreldre og søsken

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Biografi og merknader

Referanser