Sigrid Anna Sivertsen Kaarbø Hansd., f. Lund

Kvinne
Født: 15.02.1859, Rogsfjord Lenvik
Død: 10.09, Oslo, Oslo

Foreldre og søsken

Far: Hans Hans. Strømmen kors

Partner og barn

Partner: Nils Andreas Sivertsen Sivert.
Barn: Simon Ebert Nilssen

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Fødested	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Far/brudgom	Partner	Barn/andre	Sikker
1	31.07.1891	MINI, Målselv, 1884-1903	pv00000002462114	brur	Sigrid Anna Hansd.	1848	Strømmen i Rogsfjord sogn					Hans Hans. Strømmen, "kors"	Nils Andreas Sivert.
2	16.09.1891	KLOK, Målselv, 1885-1901	pd00000030901197	mor	Sigrid Anna Hansdtr	1848		Maalsnes					Nils Andreas Sivertsen	Simon Ebert
3	24.07.1892	MINI, Målselv, 1884-1903	pd00000012990698	mor	Sigrid Anna Hansd.	1848		Maalsnes			Kone		Nils Andreas Siverts.	Simon Ebert
4	01.12.1910	FOLK, 1923 1924, 1910-1910	pf01036953000172		Serianne Sivertsen	15.02.1859	Rogsfjord Lenvik	Maalselven: Maalsnes	tj	g	Tjenestepike
5	01.12.1920	FOLK, 1923 1924, 1920-1920	pf01074301000189		Sigrid Anna Sivertsen	1852	Lenvik	Maalselv: Maalsnes	hu	g	Husmor
6	19.09.1929	MINI, Målselv, 1919-1932	pg00000002410866	avdød	Sigrid Anna Sivertsen	1852		Målsnes			E.				HP

Biografi og merknader

Anna Elisabeth Kaarbø (født i Ibestad 23. september 1851, død på Diakonihjemmets sykehus i Oslo 9. september 1919) var forretningskvinne i Harstad.

Hun ble viet i Trondenes kirke 25. oktober 1875 til sin nære nabo Rikard Kaarbø. De hadde 13 barn, hvorav 11 vokste opp. I alle år var hun en nødvendig rådgiver og støtte for sin energiske mann. Hun var datter av klokker og kirkesanger Aage Jonassen Lund og Liva Rinnan Lund (født i Levanger 4. september 1822, død i Harstad 9. november 1911). De flyttet fra Ibestad til Harstad da Anna Elisabeth var fem år.

Anna Elisabeth Kaarbø var fra 1901 til 1919 en betydelig forretningskvinne og en av byens rikeste personer. I 1906 stod hun øverst på lista over Harstads største skattytere. Dette året ble det for første gang valgt tre kvinner til ulike kommunale råd. Fru Kaarbø var en av disse og ble valgt inn i Vergerådet.

Ved siden av sine mange plikter som husmor og vertinne for sin manns og egne selskapeligheter var hun interessert i hagearbeid og hadde tre hager på gården.

Da hennes mann døde 1901 i en alder av 51 år, hadde han store forretninger gående i tillegg til stort gårdsbruk med mange tjenere. Hun valgte da å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. Harstad Mekaniske Verksted ble overført til sønnen Reidar Kaarbø og eldstesønnen Wilhelm Darre Kaarbø (1876-1913) overtok dampskipsekspedisjonen for Bergenske dampskipsselskap og Nordenfjeldste dampskipsselskap. Kaianlegget leide Wilhelm av sin mor, og hun var en god rådgiver for ham i økonomiske saker, som nok ikke var hans sterke side. Hun mistet nok tilliten til sønnen og tok seg selv av også skipsekspedisjonen og ansatte en ekstern bestyrer. Heller ikke det var så heldig, og sønnen Einar måtte rydde opp i saken.

Kaianlegget solgte hun senere motvillig til Harstad kommune i august 1912 etter en hard politisk strid som er betegnet som «Den store kaistriden». Betingelsen hennes var at kaien skulle hete Rikard Kaarbøs kai. Hun fikk også gjennom at byens mest sentrale plass skulle hete «Rikard Kaarbøs Plads».

Hun hadde en usvikelig gudstro og regjerte sine tjenere med myndig hånd. Det sies at hun var beskjeden og innesluttet og vanskelig å komme inn på. Derimot kommuniserte hun åpent med sin dagbok. Der skrev hun at «pikene» måtte ikke giftes med menn som ikke kunne forsørge dem slik at de ble avhengige av arven. Dette ønsket fikk hun oppfylt, og da svigersønnene kom, omtalte hun dem med etternavn og var «dis» med dem. Alle hadde likevel respekt for henne.

Hver lørdag ettermiddag holdt hun fast selskap for familiens damer og «nye damer» i byen, som stadig dukket opp.

I 1903 ga hun Trondenes Skytterlag tillatelse til bygging av skytebane på sin eiendom i Heggen.

I 1915 ble hun utnevnt til æresmedlem i Harstad Idrettslag.

Allerede i 1906 satte hun opp testamente som bestemte fordelingen av formuen. I sin redegjørelse skrev hun også «ligesaa bliver det vel noget for de fattige».

Barna til Anna Elisabeth og Rikard Kaarbø:
Wilhelm Darre Schjelderup Kaarbø, f. 24.11. 1876, d. 29.04. 1913.(Oppkalt etter sin bestefar Wilhelm Kaarbø) Gift med Pauline Birgitte Johansen, f. 06.06 1877 i Liland i Ofoten.
Reidar Kaarbø, f. 06.04. 1878, d. 03.10. 1953. Gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.
Leikny Kaarbø, f. 19.12. 1879. Gift med Karl Andreas Hanssen, f. 27.11. 1870 i Skien.
Agnar Kaarbø, f. 19.04. 1881. Gift med Helga Dahl, f. 06.07. 1888.
Valdis Kaarbø, f. 09.11. 1882. Gift med Erland Frisvold, f. 13.05. 1877 i Lom.
Einar Kaarbø, f. 05.06. 1884. d. 1976.
Bergljot Kaarbø, f. 01.01. 1886. Gift med Thoralf Nummedal, f. 02.05.1885 i Kristiania.
Sigfrid Kaarbø, f. 03.06. 1887, d. 14.12. 1897.
Ragnhild Kaarbø, f. 26.12. 1888, d. 20.08 1949 i Oslo.
Signy Kaarbø, f. 19.06. 1890. Gift med Erling Bjørstad, f. 18.04. 1887.
Gudrun Kaarbø, f. 21.01. 1892. Gift med Leif Wagle Conradi, f. 28.08. 1890 i Kristiansand.
Inga Kaarbø, f. 05.03. 1894, d. 29.06. 1894.
Torfinn Kaarbø, f. 09.01. 1897.