Anna Karoline Petrine Pedersdatter

Kvinne
Født: 25.04.1883, Hammarøy, Nordland
Død: 1969, Rota, Nordland

Foreldre og søsken

Far: Peder Andreas Nilsen , 1862 - 1895
Mor: Karen Else Johnsdatter , 1858 - 1900
Mor: Karen Else Johnsdatter , 1858 - 1900
Søsken: Bernhard Kornelius Pedersdersen , 1887 -
Søsken: John Ingvald Marelius Pedersen , 1889 - 1913

Partner og barn

Partner: Axel Larsson , 1890 -
Barn: Sigrid Larsson , 1907 -
Barn: Ingrid Larsson , 1910 -
Barn: Knut Larsson , 1914 -
Barn: Ester Larsson , 1919 -

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Fødested	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Far/brudgom	Mor/brud	Sikker
1	1883	KLOK, 1845 1846, 1878-1889	pd00000032542012	barn	Anna Karoline Petrine	25.04						Peder Andrias Nilsen	Karen Else Jansdatter	HP
2	29.04.1883	MINI, 1845 1846, 1881-1888	pd00000028464094	barn	Anna Petrina Karoline	25.04						Peder Andreas Nilsen	Karen Else Jonsdtr
3	29.04.1883	MINI, 1845 1846, 1881-1900	pd00000012143460	barn	Anna Petrina Karolina	25.04.1883						Peder Andreas Nilsen Salhus	Karen Elsa Johnsd. Markvand i Hammerø
4	01.01.1891	FOLK, Hamarøy, 1891-1891	pf01053168002815		Anna Petrine Karoline Pedersdatter	1883	Folden H	Hammerø	Datter	ug
5	03.12.1900	FOLK, Hamarøy, 1900-1900	pf01037530002925		Anna Petrine Karoline Pedersen	1884	Hamarøy	Hamarøy herred: Kraakmoen	tj	ug	Tjenestepige
6	01.12.1910	FOLK, Hamarøy, 1910-1910	pf01036927003776		Anna Pedersen	25.04.1884	Hamarøy	Hamarøy: Kraakmoen	tj	ug	Gaardtjenestepike (hus & fjøsp.)
7	01.12.1920	FOLK, Hadsel, 1920-1920	pf01074286004026		Anna Larsson	25.04.1884	Sverige	Hadsel: Bakkehus nr. 1	hu	g	Husmor

Biografi og merknader

Suoksavuome Ánná (Lulesamisk) Av den Lulesamiske slekten Lopar.
Anna i Makkvatnet
Anna Petrine Karoline Pedersdatter

1883 født på gården Salhus i Nordfold, foreldrene var ikke gift, eldst av 7 søsken totalt. 
Familien flytter til Makkavatnet når Anna er liten jente. Familien eide ikke jord, men fikk dyrke poteter på en liten åkerlapp. De hadde noen husdyr og høstet i utmarka.
1895 faren dør
1900 moren dør av tuberkulose
1900-1916 Søskenflokken ble splittet og satt bort til forskjellige gårder. Anna kom til gården Kråkmo, der hun tjente hos en familie de neste 16 årene.
1916-1920/30-tallet Anna tok seg jobb som tjenestejente rundt omkring, både på Hamarøy og i Selbu i Trøndelag. En periode jobbet hun i messa på sementfabrikken i Kjøpsvik i Tysfjord.
1920/30-tallet flytter inn for å stelle  hos sine to onkler på Makkavatnet. Den ene onkelen dør tidlig.
1938 den siste onkelen dør. Anna blir en eneboer på Makkavatn og driver gården videre alene. Anna var kjent som en veldig sosial eneboer, som fikk mye besøk om sommeren.
1940-1945 Arbeider for motstandsbevegelsen som grenselos
1960-tallet Forlater gården på Makkavatn for godt.
1969 dør i Nordland

NRK
Anna Petrine Karoline Pedersdatter var en av losene i Hamarøy og Tysfjorden, som loste rundt 3000 krigsflyktninger til sikkerhet i Sverige under andre verdenskrig. Anna loste et hundretalls flyktninger alene.

De samiske grenselosene fikk ingen takk for innsatsen under krigen. Mange av dem ble regelrett stemplet dem som krigsprofitører og landssvikere, i motsettning til sine etniske norske kolleger. I 2005, over 35 år etter Annas død, fikk de samiske grenselosene beklagelse fra Hans Majestet Kong Harald.
Det har vært veldig stilt om at Anna er en krigshelt.

Nå hedres hennes heltemot, som flyktningelos under andre verdenskrig og det faktum at hun alene var med å reddet et hundretalls liv, med et eget minnesmerke. Selve losruten er merket og bærer hennes navn.
– Hun var en samisk krigshelt, det må man helt klart si. Hun bidro til at så mange flyktninger kom seg videre over i trygghet på svensk side.

ARRAN
Anna hadde sju søsken og var eldst i søskenflokken. Fra 1930-tallet skal hun ha bodd på gården sammen med sine onkler. Hun bodde på gården Makkvatn i Hamarøy. Da onklene døde i krigsårene overtok Anna gården og drev den alene til hun flyttet fra Makkvatnet på 1960-tallet.

Annas enestående kjennskap til området og samarbeid med loser fra Steigen og Tysfjord var avgjørende for flyktningene og deres sjanse til å berge livet. Den eldre, samiske kvinnen viste det mot og den snarrådighet som var nødvendig når det oppsto kritiske situasjoner. Noen ganger måtte Anna geleide én og én flyktning over riksveien mellom tyske vaktposter. Det gikk alltid godt. Alle ble ført trygt den strabasiøse turen over fjellet til Tysfjord, til nye flyktningeloser og nye etapper mot friheten.

MAMMA KARSJOK OG ANNA I MAKKAVATN
Etter krigen fortsatte Anna å drive den lille gården Makkvatnet og ta imot gjester og turister. Hun var en kjent skikkelse og svært godt likt. Etter hvert bygde en del bodøværinger hytter i området rundt Makkvatnet, som Anna hadde tilsyn med og varmet opp før hytteeierne kom. 

Anna var høyt verdsatt, og da den nye domkirka i Bodø ble innviet i 1956, ble Anna hentet til den store begivenheten med sjøfly som landet på Makkvatnet (Soleim et al 2015:122).
Anna fikk aldri noen offisiell anerkjennelse for sin innsats for å lose flyktninger under krigen.

Den manglende anerkjennelsen av Annas innsats var dessverre typisk. Ingen av de lulesamiske flyktningelosene fikk det. I stedet ble flere av dem etterforsket for landssvik etter krigen. Flere beskyldninger ble rettet mot de samiske losene. En var at de ikke loste flyktningene langt nok inn på svensk side, slik at noen av dem frøs i hjel under flukten. Andre anklager gikk ut på at samene ikke var ekte patrioter, men bare loste for pengenes skyld. Og enda verre: at de hadde plyndret matdepoter på flyktningeruta og stjålet fra flyktningene.

På den tida var det mange fordommer mot samer. Beskyldningene om landssvik ble etterforsket av Narvik politikammer, og i 1948 ble saken henlagt grunnet manglende bevis. Men saken hadde stemplet grenselosene i nord. Mange valgte derfor å holde krigsinnsatsen hemmelig (Soleim et al 2015).

Anna ble 86 år gammel. De siste årene bodde hun i ei hytte nærmere bygda Rota, på tomta til en gård. Familien på gården hadde fått Makkvatnet mot at Anna kunne bo i hytta og få hjelp av dem. Mellom Annas hytte og gården lå det en elv med et lite fossefall. Anna måtte ro over elva for å komme til og fra gården.

De siste årene var Anna nesten blind og den ene armen var skral etter at hun hadde knust hånda da hun falt en gang hun var på bærtur langt til fjells.

En mørk høstkveld i 1969, med styggevær, regn og vind, skulle Anna krysse elva for å hente seg noe mat på gården. Uti båten mistet hun den ene åra. Båten med Anna kom seg ikke over denne kvelden. Neste dag fant de båten med den ene åra liggende under fossen. Anna hadde fulgt elvestrømmen nedover og ble funnet i Rotavatnet nedenfor.

Anna Karoline Petrine Pedersdatter

Foreldre og søsken

Partner og barn

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Biografi og merknader

Referanser