Betzy Alexandra Kjelsberg, f. Børresen

Kvinne
Født: 01.11.1866, Svelvik, Drammen, Buskerud
Død: 03.10.1950, Bergen, Hordaland

Foreldre og søsken

Stefar: Anton Enger , 1847 -
Mor: Jessie Marie Børresen Enger, f. McGlashan , 1842 - 1915
Søsken: Einar Alexander , 1874 -
Søsken: Jenny Antonice , 1877 -
Mor: Jessie Marie Børresen Enger, f. McGlashan , 1842 - 1915
Søsken: Otilie Bache , 1853 -
Søsken: Betzy Kjelsberg , 1866 -
Søsken: Thora Børresen , 1870 -
Søsken: Viktoria Enger , 1883 -

Partner og barn

Partner: Oluf Fredrik O. Fr. Kjstberg Kjelsberg , 1861 -
Barn: Otto Cumine Kjelsberg , 1886 -
Barn: Thor Nicolay Kjelsberg , 1892 -
Barn: Thor Nicolai Kjelsberg , 1892 -
Barn: Laura Sæthre, f. Kjelsberg , 1894 - 1986
Barn: Olaf Kjelsberg , 1896 -
Barn: Jessie Bergljot Bergliot Kjelsberg , 1897 -
Barn: Anita Betsy Victoria Lundquist, f. Kjelsberg , 1901 -

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Fødested	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Partner	Barn/andre	Sikker
1	31.12.1875	FOLK, Drammen, 1875-1875	pf01052110007171		Betye Børresen	1866	Svelvig	Drammen: Mellem Bragernæs	d	ug
2	31.12.1885	FOLK, Drammen, 1885-1885	pf01053263007289		Betzy Kjelsberg	1866	Svelvig	Drammen: !!			Datter
3	11.04.1886	MINI, Oslo, 1879-1887	pd00000014467912	mor	Betsy Aleksandra Børresen	1866		Trondhjemsvejen 42				Oluf Fredrik Kjelsberg	Otto Cumine
4	01.01.1891	FOLK, Drammen, 1891-1891	pf01052778006353		Betzy Alexandra Kjelsberg	1866	Svelvig, Strømmen herred	: Torvet		g	hu			HP
5	1892	MINI, Drammen, 1885-1893	pd00000017411100	mor	Betzy Alexandra Børresen	1866		Torvet				Oluf Fredrik Kjelsberg	Thor Nicolai
6	1894	MINI, Drammen, 1894-1902	pd00000021656265	mor	Betzy Aleksandra Bønesen	1866		Nedre Storgade				Oluf Fredrik Kjelsberg	Laura Henriette
7	1896	KLOK, Drammen, 1894-1904	pd00000020469873	mor	Betzy Alexandra Børresen	1866		Fremgaden				Oluf Fredrik Kjelsberg	Olaf Vebjørn
8	1897	KLOK, Drammen, 1894-1904	pd00000020470563	mor	Betzy Alexandra Børresen	1866		Fremgaden				Oluf Fredrik Kjelsberg	Jessie Bergljot
9	03.12.1900	FOLK, Drammen, 1900-1900	pf01037106005218		Betzy Kjelsberg f Børres.	1866	Svelvig Jl	Drammen kjøpstad: Øvre Torvgade	hm	g	Hm
10	01.12.1910	FOLK, Drammen, 1910-1910	pf01036458005404		Betzy Kjelsberg	01.11.1866	Svelvig	Drammen: Øvre Torvgate 18	hm	g	Fabrikinspektør
11	18.10.1919	EMIP, Oslo, 1871-1930	pe00000001161019		Betsy Kjelsberg	01.11.1866		Victoria terr. 9 V			g fabr.insp. (sakf.)
12	01.12.1920	FOLK, Fana, 1920-1920	pf01074020001273		Betsy Kjelsberg	01.11.1866	Svelvik Tjømø Il.	Fana: Tvedterås	b	g	Fabrikkinspektør
13	1925	EMIP, Oslo, 1867-1930	pe00000000613862		Betsy Kjelsberg	01.11.1866		Victoria terr. 9			g fabr.insp.
14	17.00.1925	EMIP, Oslo, 1871-1930	pe00000001175329		Betsy Kjelsberg	01.11.1866		Victoria terr. 9			g fabr.insp.

Biografi og merknader

Betzy Alexandra Kjelsberg (født 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950 i Bergen) var kvinnesaksforkjemper, landets første kvinnelige fabrikkinspektør, lokalpolitiker, og av de første kvinnene som stilte til stortingsvalg i Norge. 

Betzy Kjelsberg, født Børresen, var datter av skipper Thor Børresen (1816-1872) og Jessie McGlashan (1842-1915). Faren døde da Betzy var seks år gammel, og etterlot seg kun gjeld. Alle familiens eiendeler ble derfor solgt på tvangsauksjon. Moren tok med seg Betzy til Drammen og startet pensjonat for å forsørge den lille familien. Betzys mor giftet seg siden med handelsmann Anton Enger (f.1847). Ved folketellingen i 1875 bodde de på Bragernes i Drammen, men da Betzy var tolv år, flyttet familien til Kristiania.

Alt i meget ung alder var Betzy Kjelsberg opptatt av kvinners kår og stemmeretten. I 1882 fikk Cecilie Thoresen (1858–1911) som den første kvinnen i landet avlegge examen artium. Samme år bestemte Betzy Kjelsberg seg for å følge i hennes fotspor. Hun begynte på artiumskurs for kvinner i Kristiania. Der var Betzy en av seks elever, og den eneste som ikke kom fra embetsstanden, men fra relativt enkle kår. Hun var også den eneste som ikke fullførte, fordi hun ble gravid, giftet seg og flyttet med sakfører-mannen til hjembyen Drammen. Medelevene ble venner for livet, og sammen med Cecilie Thoresen startet de en hemmelig kvinneklubb, som fikk navnet Skuld, etter den norrøne nornen, som kunne skue inn i framtiden. Hensikten var å arbeide for kvinnefrigjøring og hjelpe kvinner av de lavere klasser «til større åndelig utvikling».

Betzy Kjelsbergs brennende engasjement for medsøstre og kvinnefrigjøringen, gikk i mange retninger. I 1894 stiftet hun Drammens kvindelige handelsstands forening, en blanding av en fagforening og en sosial klubb. Yrkeskvinnenes rettigheter skulle ivaretas, men husmorsaken var også viktig.

Betzy Kjelsberg startet husmorskole i Drammen i 1899 og senere også husflidsforening. Det gjaldt å heve statusen for de hjemmeværende, gi dem økt selvfølelse, selvrespekt og kunnskaper. Husfliden kunne dessuten gi levebrød til enker og andre kvinner som måtte forsørge seg selv. Kjelsberg kom med i styre for alle de store kvinneforeningene. I 1896 stiftet hun lokallag i Drammen av Norske kvinners sanitetsforening og Norges Kvindesaksforening.

Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i Christiania i 1885, og til å begynne med var den en utløper av Skuld, men snart sluttet mange flere seg til. Formålet var å skaffe kvinner stemmerett etter samme regler som menn.  Men etter ti år var det en gruppering som mente strategien måtte legges om.

Kampen for stemmeretten måtte innføres gradvis, og man burde nøye seg med å kreve stemmerett for noen kvinner, de som betalte over en viss sum i skatt. Men Gina Krog (1847–1916) som var leder, nektet å gi opp kravet om allmenn stemmerett for kvinner.  Våren 1895 brøt hun ut og dannet en ny stemmerettsforening: Landsstemmerettsforeningen. Betzy Kjelsberg fulgte Krog og den radikale fløyen, og nølte heller ikke med å starte lokallag av Landsstemmerettsforeningen i Drammen.

Sommeren 1895 gikk det første landsmøte for bevegelsen av stabelen i Bergen. Begge fraksjoner fikk sende delegater. Fra Drammen kom en hel delegasjon som støttet opp om det radikale alternativet, med Kjelsberg i spissen. Ragna Nielsen (1845–1924), utsending fra hovedstaden, yppet til strid da hun sto på talerstoler og hevdet at kvinner flest fortjente ikke stemmeretten for de var ikke interessert i saken.

Allmenn kvinnestemmerett ville først bli aktuelt om 200 år, tordnet Ragna Nielsen. Kjelsberg var den første til å ta til motmæle, og som talte de gifte kvinnenes sak. Lønnsinntekt måtte ikke være et kriterium. Husmødre var særlig kvalifisert for stemmeretten, sa Kjelsberg. De utførte den viktigste av alle oppgaver i samfunnet, tok vare på den oppvoksende slekt.  Hele møte endte i kompromiss. Stemmerettsbevegelsen kunne gå inn for at gifte kvinner kunne få stemmerett på sin manns stemmeseddel. Det ville sikre en viss andel av de gifte kvinnene stemmeretten.

I 1901 kom vedtaket om begrenset, kommunal stemmerett for kvinner. Kjelsberg og hennes meningsfeller, som sto fast på kravet om allmenn stemmerett i alle typer valg, var skuffet, men innså tingene utviklet seg i riktig retning. Nå kunne kvinner også velges i bystyrer og herredstyrer.

I 1904 var det Kjelsbergs tur å bli valgt til bystyret, først for Avholdspartiet, senere Venstrerepresentant. På denne tiden var hun en av omkring 30 kvinnerepresentanter rundt om i Norges by- og herredssstyrer. 

I 1905 var det to folkeavstemninger om unionsoppløsningen og framtidig styreform, kongedømme eller republikk. Kvinner fikk ikke delta, fordi de manglet stemmerett ved stortingsvalg. I protest mot diskrimineringen arrangerte kvinnesakskvinnene en egen kvinne-folkeavstemning, som de kalte «Kvindernes Adresse». 

Omkring 300.000 stemmer ble samlet inn. Omtrent 100 prosent av kvinnestemmene sa ja til både unionsoppløsning og til monarkiet. Underskriftsaksjonen knyttet stemmeretten og det nasjonale spørsmålet sammen til en felles sak. Drammen var kraftsentrum for aksjonen, og Kjelsberg selvskreven stemmesanker-general. Denne aksjonen var så vellykket at den banet veien for allmenn kvinnestemmerett i 1913.

Betzy Kjelsbergs kvinnepolitiske- og allmennpolitiske seire må tilskrives mange ting; hennes vilje til å stikke hodet fram, tale og skrive offentlig, brennende samfunnsengasjement, rettferdighetssans, praktiske sans, kompromissvilje og organisasjonstalent. Hun evnet også å gjøre feministenes innsats synlig og verdsatt i storsamfunnet, gjennom demonstrasjoner og gjennom praktisk, politisk arbeid i lokalpolitikken.

Biografi i Lokalhistoriewiki

Referanser

BT.no - Betzy Kjelsberg - Inspektøren som stakk hodet frem