Hedman Bartel Even Karlson

Mann
Født: 20.01.1899, Hamarøy, Nordland
Død: 08.08.1918, Longyearbyen, Svalbard

Foreldre og søsken

Far: Alfred Karlson , 1861 - 1944
Mor: Anna Lovise Andreasdatter Karlsen , 1871 - 1957
Søsken: Karl Magnus Lepold Karlson , 1891 -
Søsken: Anna Marie Amanda Karlson , 1892 - 1892
Søsken: Johannes Karlson , 1893 -
Søsken: Markus Olaf Fredrik Karlson , 1896 -
Søsken: Kalle Karlson , 1902 -
Søsken: Amanda Anna Marie Karlson , 1903 -
Søsken: Levi Karlson , 1907 -
Søsken: Albin Frisk Gustav Karlson , 1912 -
Far: Alfred Karlson , 1861 - 1944
Søsken: August Marius Dahl , 1888 - 1962

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Nr	Dato	Kilde	PFID	Rolle	Navn	Fødselsdato	Fødested	Bosted	Fam. stil.	Sivst.	Yrke	Far/brudgom	Mor/brud
1	03.12.1900	FOLK, Hamarøy, 1900-1900	pf01037530003041		Hedman Karlson	00.01.1899	Hamarøy	Hamarøy herred: Strømsnesvik	s	ug	Søn
2	12.07.1903	KLOK, Hamarøy, 1899-1909	pd00000032628766	barn	Bartel Even Hedmann	26.01.1899						Alfred Karlson	Anna Lovise Andreasdtr.
3	12.07.1903	MINI, Hamarøy, 1900-1912	pd00000026371714	barn	Bartel Erne Hedmann	26.01.1899						Alfred Karlsson	Anna Lovise Andreasdtr
4	01.12.1910	FOLK, 1803 1833, 1910-1910	pf01036911004059		Hedmand Karlson	20.01.1899	Hammerø	Mo: Nævermovolden	s	ug	Søn

Biografi og merknader

Hedman er omtalt i artikkelen "Hedmans siste sommer" på NRK 01.04.2018 

Han var den første som døde av spanskesyken på Svalbard, der han arbeidet i kullgruvene i Longyearbyen.

Hedmans siste sommer (Utdrag)
Dette er fortellingen om en av de mest grusomme epidemiene i menneskets historie og en ung mann fra Rana i Nordland.

Hedman Karlsen fra Rana kommer ikke til å overleve sommeren. Men det aner han ingenting om da han i juni 1918 – 19 år gammel – går om bord i D/S Yngve med kurs for Longyearbyen.Han kommer fra trange kår. Moren er av såkalt reisende slekt, faren er svensk. Store deler av oppveksten tilbringes på flyttefot. Moren spiller lirekasse, mens faren jobber som blikkenslager. Slik forsørger de Hedman og de åtte søsknene. Etter hvert begynner familien å drive en fjellgård ved Kallvatnet i Rana, et øde og karrig sted der snøen ligger fra oktober til juni.19 år gammel har imidlertid Hedman fått en sjanse som kan ta ham ut av fattigdommen en gang for alle. Han har fått jobb som gruvearbeider i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Selskapet ble stiftet to år tidligere, etter at staten kjøpte opp amerikanske Arctic Coal Company fra John Munroe Longyear. Første verdenskrig gjør at kullprisene er høye, og gruvearbeiderne på Svalbard tjener svært godt. Lønna er så god at du på få sesonger kan tjene nok penger til å kjøpe gård eller fiskebåt. Framtiden er med andre ord lys for Hedman. Trolig kjennes også Svalbard som en trygg avkrok i en urolig verden.
---------------
Da Hedman går i land i Longyearbyen er det enda ikke meldt om noen tilfeller av spanskesyken i Norge. Likevel skal det bare ta noen uker før smitten finner veien til det knøttlille gruvesamfunnet, halvveis til Nordpolen. Til 19 år gamle Hedman fra Rana.
----------------
I alle tilfeller skyller den første bølgen av spanskesyken over verden våren og sommeren 1918. De første skandinaviske sykdomstilfellene oppstår i Norge – nærmere bestemt i Kristiania – 15. juni. Mest sannsynlig kommer smitten med båt fra Skottland.
Omtrent samtidig går Hedman Karlsen i land i Longyearbyen, klar til å starte sitt nye liv som gruvearbeider. Han har da under to måneder igjen å leve.
-------------------
Selv om smitten raskt sprer seg til hele landet, er dette første utbruddet relativt mildt og dødstallene er ikke særlig høye. Enkelte kaller til og med spanskesyken for en «motesykdom» – noe man bruker som unnskyldning for å ta noen dager fri.

Til og med Hedman Karlsen beskriver seg selv som bare «litt syk», da han smittes med spanskesyken i slutten av juli.
--------------
Hedman dør
Hedman hadde passert et nåløye da han ble ansatt som gruvearbeider på Svalbard. Det er tross alt bare omkring 130 mennesker som har fått jobb i Longyearbyen sesongen 1918/1919. Storparten er menn mellom 20 og 40, kun en håndfull er kvinner.

Når han ankommer Longyearbyen i juni installeres han i arbeiderbrakkene, der fire eller seks mann bor på rom sammen. Han rer opp sengen med sengetøyet han har med seg fra fastlandet – det er nemlig krav om at alle gruvearbeiderne må stå for sengetøy selv. Antagelig fordi det slites ut i løpet av en sesong, vannmangelen på Svalbard gjør at mange gruvearbeidere aldri vasker sengetøyet.

Et annet krav gruvearbeiderne må passere for å bli ansatt, er helsekontrollen. Det er viktig å ha gode lunger og sterke knær, dersom du skal takle å krype i trange gruvegangene og puste kullstøv. God psykisk helse og mage av lær er også essensielt. Førstnevnte er nødvendig for å takle isolasjonen fra omverdenen når siste båt går til fastlandet på høsten. Sistnevnte for å takle at kosten gradvis forverres utover vinteren.

Stålhelse er likevel ikke nok til å stå imot spanskesyken, som finner veien over ishavet i juli 1918. Den 27. juli skriver ingeniør Sigurd Westby i dagboken sin: «Nå begynder Spansken å melde seg for alvor, foreløbig 12 sykmeldte.» Dagen etter er 14 nye sykemeldte. Neste dag var det bare et par og 20 mann i gruven, 50 mann må til legen om kvelden. De neste dagene blir stadig flere sengeliggende.

En av dem er Hedman. I starten kjenner han seg imidlertid ikke så dårlig. Søndag 4. august sender han et telegram til faren sin – Alfred – i Rana. «Litt syk» skriver han «haaber det bedre». Dagen etter går det også telegram fra Longyearbyen til Kristiania om at epidemien er på tilbakegang. Enda er halvparten av arbeidsstokken sykemeldt, men nå er arbeidet i gruvene i gang igjen.

Så snur det for Hedman. Brått rammes han av den hissige lungebetennelsen spanskesyken er kjent for. Han dør på ettermiddagen den 8. august, som det første offeret for spanskesyken i Longyearbyen. Siden skal ti mann til dø av sykdommen på Svalbard.

Hedman Bartel Even Karlson

Foreldre og søsken

Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen

Biografi og merknader

Referanser